'; Marianne Svinsholt Smith | SnowCHALLENGE
Jeg er 33 år og jobber som rådgiver for tech startups. På fritida er jeg glad i å bruke naturen. Vinteren brukes på snowboard og langrenn. Sommeren til seiling og fjellturer. Jeg er glad i vinteren og håper den kan bestå slik vi kjenner den!
Min utfordring
Jeg skal prøve å unngå kjøtt i 30 dager

Dette er min siste dag av snowchallenge. Det har vært interessant å gjøre en endring over 30 dager. Å holde seg unna kjøtt er ikke så vrient, enkelre enn å ha godteristopp som en del gjennomfører jevnlig. Kanskje det hadde vært en idé å ha samme tanke rundt kjøtt, som et slags lørdagsgodt? Prosjektet har lært meg å være bevisst. Det er flere ganger jeg spiser kjøtt som jeg kunnevalgt et annet alternativ. Denne måneden har gitt meg muligheten til å oppdage flere alternativer til kjøtt. Jeg har utvidet reportoaret mitt og funnet flere retter jeg kommer til å spise videre. Allerede i morgen er det vegetarburger på menyen. Jeg har ikke ambisjon om å unngå kjøtt videre, men jeg skal unngå kjøtt i mye større grad enn tidligere. Det er ikke nødvendig for meg å spise det så ofte. Når jeg tenkte på hva jeg skulle ha til middag i morgen så hadde jeg ikke behov for kjøtt. Jeg hadde lyst til å fortsette litt til. Det som er viktig for meg er å kunne spise det jeg blir servert av andre, og ikke kreve noe mer av de som varter meg opp. Måltidene jeg selv bestemmer skal jeg i større grad velge bort kjøtt. Det er en liten sak å spise mer vegetarisk for å bidra litt til et bedre klimaregnestykke. Jeg elsker å leike i snøen og vil ha gode vintere med pudder i mange år fremover. Jeg unner de som vokser opp å ha den samme muligheten som meg. Det høres kanskje litt overflatisk ut å bekymre seg over å få mindre pudderkjøring. Selvfølgelig tenekr jeg på de større konsekvensene, men jeg syns det er et fint bilde. Vi må finne de tingene som betyr noe for enkeltmenneske, det nære, for å motivere til tiltak. 

Det går mot slutten av min utfordring – å unngå kjøtt i 30 dager. Egentlig har det gått nokså greit, jeg har kommet inn i en vane der kjøtt ikke er et alternativ. Det har gått ganske rolig for seg, men sosiale sammenhenger er noe jeg kjenner litt på. Ønske om å ikke være til bryderi. I helga var det spontant pølser etter skitur, hva erstatter pølsegrilling etter skitur? Jeg slapp greit unna situasjonen ved at jeg måtte dra. Ønsket ikke be om en ekstra bestilling, så var fornøyd med at klokka tikket. Hadde jeg vært “fulltids” vegetarianer hadde de nok funnet en erstatning, men syns det er vanskeligere når det er et prosjekt. I sosiale sammenhenger der en kan velge mellom mat eller har sin egen mat, er det enklere. I lunsjen på jobben snakker vi stadig om prosjektet mitt. Jeg tror det bidrar til en bevisstgjøring, om dog ikke en total kjøttavvenning for folk. En av refleksjonene er hvor automatisk en velger kjøtt blant andre alternativer selvom det ikke utgjør noen konsekvens for enkeltindividet å velge kjøttfritt. Håpet er at de små samtalene fører til en bevisstgjøring i de automatiske valgene man gjør. Jeg predikerer ikke at alle skal være vegetarianere, og jeg kommer antagelivis ikke til å bli det selv før det er en mer vanlig sosial norm. Det jeg tror de fleste kan få til er å velge mindre porsjoner med kjøtt, færre måltider med kjøtt – og når mange gjør dettegir det en positiv effekt av størrelse. Jeg håper at jeg bidrar noe til det gjennom min utfordring. For egen del har jeg oppdaget flere alternativer som er en god erstatning for kjøtt, som gjør at jeg vil velge bort kjøtt i framtiden flere ganger. Det handler om å tørre å prøve, være litt eventyrlysten, gi mulgiheten til andre smaksopplevelser og samtidig ha bedre miljøsamvittighet.

I helga var jeg på fjelltur. Det var magisk å komme opp i vinterlandskapet. Der jeg bor smelter snøen og våren er rett rundt hjørnet. Det blåste og snødde ganske så kraftig. Jeg setter stor pris på naturkreftene. Det kan være godt å kjenne vinden piske i fjeset når en er ute på tur. Noe inni meg kjenner sterkere på at det er liv. Ekstremvær vil i større grad være en del av værbilde. På Svalbard blir det varmere og varmere, som andre islagte områder. Isen smelter og det går raskt. Det er tøft å skulle reflektere over konsekvensene for dyrelivet og det naturlige mangfoldet. Kan vi reversere noe av de menneskeskapte klimaendringene? Det er nok enkelte ting vi må tilpasse oss i det nye klima. Det betyr ikke at vi ikke må finne gode løsninger for å redusere utslipp og legge igjen en godmiljøarv. Ungdommen har engasjert seg denne uka, fy flate som de leverer! Jeg støtter ungdommen. At det overhodet skal være behov for at voksne folk må parreres med sine utsagn ved et ungdomsengasjement er flaut. Dette skal heies på! Jeg kunne ønske jeg hadde det samme motet som mange av de yngre har. Fikk hvertfall to stk med meg på resten av challengen, det er jo gøy! Tror fortsatt på at små drypp er viktig og at holdningsendring bidrar til endring i større sammenhenger. Forbrukere har makt til å påvirke.

Når jeg fikk sms fra cChallenge i dag om å ta utfordringen til nye høyder tenkte jeg på mange ulike ting jeg kunne gjøre. Jeg gjør en del småting for klima fra før utenom min utfordring om å unngå kjøtt. Plukker opp søppel på gata, resirkulerer, kjøper det jeg kan finne brukt, kjører elbil – hva kan jeg gjøre som svir litt og er gjennomførbart? Så tenkte jeg på at jeg ikke har vært så flink jeg kunne vært til å motivere andre til å gjøre småting. Derfor utfordrer jeg deg til å bli med de siste 9 dagene av min utfordring. Du trenger ikke å velge det samme som meg, å unngå kjøtt. Kanskje du kan bli bedre på å resirkulere? Droppe bilen til småturer? Unngå plasemballasje? Ikke kjøpe deg noe nytt? Eller noe annet smart? Bli med, det er faktisk ganske moro! Fortell meg gjerne om du blir med og hva du velger – kommenter :)

Jeg syns det går veldig bra å ikke spise kjøtt. Det er egentlig ikke et stort savn. Men det er en ting jeg savner, spekeskinke. Jeg er vanvittig glad i det! Jeg er inneforstått med at det er greit å ikke kunne spise alt man har lyst på. Det er tross alt en luksus og ha mulighet til å kjøpe det meste en ønsker seg og at det er tilgjengelig. Det er godt å bo i Norge. Veit godt at mange mennesker i denne verden ikke har penger nok til mat, eller tilgjengelighet til mat. Allikevel syns jeg det er kjipt å ikke kunne spise det. Det hadde vært vanskelig for meg å unngå det resten av livet, 30 dager går helt fint. Jeg spiste halvdelen av denne pizzaen som er uten spekeskinke og misunnet greit den som spiste den andre delen. Så hvis noen har tips til noe som kan erstatte spekeskinke, da blir jeg glad!

Det er digg å kunne ta noen måketak med spaden fordi det har falt snø! Jeg bekymrer meg for at vinteren er mer ustabile. Det er frustrerende å vite at klimaendringer først og fremst er menneskeskapt. Hvor raskt må vi handle for å bedre resultatet for oss og alle andre levende skapninger på jorda? Jeg velger allikevel å være optimist. I jobben jeg har møter jeg hele tiden mennesker som lager løsninger som reduserer utslipp i fht eksisterende løsninger. Jeg har troen på at vi finner teknologiske løsninger som vil føre til positive resultater. Bevissthet rundt utfordringen vi står ovenfor gir muligheter. Er det en ting som kjennetegner menneske er det å handle i krisesituasjoner. Vi må ha tro på at alle små handlinger betyr noe. Dermed kan vi alle bidra bitte litt.

På butikken i går tok jeg meg litt tid og kikka etter hva jeg kunne ha til middag. Jeg fant noen ting jeg aldri har lagt merke til før. I kurven havna rødbetburger og “oumph” – en kjøttfri ingridiens som skal se ut som, oppføre seg som og mer eller mindre smake kjøtt. Jeg har sikkert ikke lagt merke til det før forid jeg bare går og plukker opp ting som jeg er vant til å bruke. Nå er ikke jeg en gourmetkokk, så sjelden jeg går i butikken for å finne inspirasjon. Denne gangen var det en bevisst runde for å se om jeg kunne finne noe lurt til mine 15 minutters kokkeleringer. Rødbetburgeren kom på bordet i dag, og halvveis inn reflekterte jeg voer at jeg ikke spiste kjøtt. Den smakte digg! Ingen grunn til å skulle erstatte den med kjøtt igjen etter min mening. Det er jo ekstra ålreit når en ikke føler at det er noe man “ofrer” for å bidra litt til miljøet. Det eneste det krever er viljen til å prøve et alternativ og se om det gir en smaksopplevelse som er god. Det gjorde det altså for meg, rødbetburger – ny favoritt!

Valgfrihet. Det er lett å si at en kan velge som en vil. Alle valg i livet påvirker menneskene rundt deg. Påvirkningen kan være i ulik grad. Mitt valg om å ta denne utfordringen påvirker mennesker rundt meg. Jeg har tatt et valg om å unngå kjøtt i 30 dager. Valget tok jeg på egenhånd, men jeg involverer min samboer i aller høyeste grad. Jeg føler meg litt egoistisk, selv om valget handler om noe større enn meg. Det handler om hvordan hvert enkeltindivid kan bidra til å redusere fotavtrykket en har på miljøet. Egoismen handler om at mine preferanser på mat snevrer inn hans valgmuligheter. I vår husholdning blir det da kjøttfrie middager. Han kan selvsagt spise kjøtt, men det ekskluderer da meg fra middagen – eller vi må lage ulike middager. Til nå har vi spist samme middag, som betyr at vi begge unngår kjøtt, 1+1=2. Jeg setter stor pris på at han støtter meg i dette prosjektet og velger å være delaktig. Det gjør det enklere når vi er to og jeg ikke får noe som helst negativitet rundt middagsmenyen. Dette hadde nok vært vanskeligere uten hans evne til å være fleksibel og positivt innstilt. Vi beholder fortsatt “mattradisjoner”, da det er noen fantastiske kjøtterstatninger å få kjøpt! I går hadde vi fredagstaco, “meetish” erstattet karbonadedeig. I dag skal vi ha hjemmelaget pizza med samme ingrediens. Jeg veit jeg snakket om nye oppskrifter, men er jo fint når man kan bruke kjente oppskrifter der en bytter ut kjøtt med vegetar og? Selv syns jeg hevrtfall det er helt magisk! Og, det smaker jo ikke noe annerledes, like godt.

Det er rart hvordan det blir mønster i hvordan en handler. Autopiloten slår inn og en tenker ikke over hva en gjør. Det er mulig å korrigere, men da må en slå på bevisstheten.

I dag har vært litt utfordrende. Jeg var på et frokostmøte og skulle til å ta en påsmurt skive med ost og skinke, da jeg våknet opp og husket at jeg ikke skal spise kjøtt. Det var alternativer der, så det var ikke noe problem – vel så godt med ei skive brunost. Det fikk meg til å reflektere over hvordan jeg ubevisst gjør et valg, men som jeg kan korrigere uten noen stor konsekvens for smaksopplevelse eller metthetsfølelse.

Senere på dagen skulle jeg handle inn middag, jeg merker at reportoaret mitt på kjøttfrie middager er noe snevert. Det ville være enklere for meg å handle inn til kjøttvarianter av middag da dette er en vane. Det krever noe mer og skulle sette seg inn i et velsmakende og riktig sammensatt måltid uten kjøtt – for meg. Jeg har jo tillært en rekke varianter med kjøtt. Det er jo i grunn et ytterst lite problem, men jeg må finne meg noen oppsrkifter som gjør dette prosjektet litt mer kulinarisk.

 

Prosjekt i gang! Jeg skal unngå kjøtt i 30 dager og er mest spent på de sosiale sammenhengene rundt et måltid. Folk som kjenner meg vet jeg spiser det meste, så en plutselig preferanse på at jeg ikke skal ha kjøtt blir ny. Jeg prøver så godt jeg kan å spise vegetarisk ved flere anledninger, men jeg spiser det jeg blir servert.

 

I dag har jeg kontordag i et annet gründerfellesskap. Fredager har de felles lunsj der alle chipper inn. Jeg tenkte en del i forkant på at jeg syns det var vanskelig å skulle være til bryderi fordi jeg ikke ønsker kjøtt. Jeg la ydmykt fram at gjerne ble med på måltidet, men om det var noe der som var kjøttfritt. Til min glede var det syrisk mat, der vegetariske retter er mer fremtredende enn i norsk tradisjonskost. Jeg fikk spist meg god og mett, og ikke minst fikk delta i det sosiale fellesskapet.

 

Jeg fortalte om at jeg er med på snowchallenge og hva det innebar. Lunsjen ble til en engasjerende samtale, til tider heftig diskusjon om hva som er miljøvennlig. De ulike dyreartene ble løftet fram, sammenlignet med grønnsaker som blir fraktet med forurensende transport. Vi sporet videre til fattigdomsproblematikk og tilgang til ressurser. Tror alle, inkludert meg selv fikk noe å reflektere over. Utrolig interessant at dette prosjektet ga en inngangsport til en så spennende samtale.

 

Det er mange perspektiver på hva som er miljøvennlig og ikke. Jeg har min overbevisning om at å redusere kjøttforbruk er en faktor som er med på å redusere utslipp. Samtidig vet jeg at det er andre ting som påvirker miljøet enda mer, men mange bekker små gjør en stor å har jeg hørt. Med det går jeg videre og gleder meg til flere spennede samtaler!